Denne adressen oppgis i feilmeldinger som genereres, for eksempel når + sider ikke kan finnes. Settes vanligvis til webmaster@domain. +

Angir plasseringen av CGI-programmer. Skal oppgis som to + stiangivelser med mellomrom mellom - den første stien benyttes + i URL'en som sørger for at CGI-programmet kjøres, mens den andre + angir plasseringen av programmene i filsystemet. +

Hvis for eksempel aliaset angis som + /cgi-bin/ /home/httpd/cgi (merk mellomrommet), vil et + oppslag på http://ditt.nettsted.no/cgi-bin/tilbakemelding.py + føre til at resultatet av programmet + /home/httpd/cgi/tilbakemelding.py blir vist av nettleseren. +

11. Brukernavn

Brukernavnet web-tjeneren kjører under. Dette betyr at programmet + kan skrive til og lese fra kun de filene denne brukeren har adgang + til, og at brukeren bør gis svært lave privilegier. Ofte settes + den til nobody. +

En enda bedre løsning er å opprette en egen bruker for web-tjeneren. + Dette kan være viktig dersom du øsnker å la programmet skrive til en + mappe noe sted. nobody vil vanligvis ikke ha skrive/lese-rettigheter + noe sted i filsystemet bortsett fra /tmp. +

12. Gruppe

Hvilken gruppe web-tjeneren skal kjøres under. Poengene over gjelder + også her, men de overføres til en gruppe. +

13. Trimming

13.1 Lytte på inngang +

TCP-inngangen APache benytter for å avvente forespørsler om visning + av html-sider. Standardvalget er 80 for http, så hvis du bruker en annen + inngang må dette også tas med i URL'en i forespørselen. Hvis f. eks. + inngangen er 8000 blir URL'en +

13.2 Pid-fil +

Programmet lagrer prosess-id'en for hovedprosessen i denne filen. + Det er vanligvis ikke nødvendig å endre dette. +

13.3 Bryt forbindelsen etter (s) +

Hvor mange sekunder APache venter på en forespørsel etter at en bruker + har koblet seg opp mot maskinen. Hvis det ikke kommer noen ytterligere + trafikk gjennom forbindelsen innen den angitte perioden vil forbindelsen + bli brutt og ressursene frigjøres. +

13.4 Finne maskinnavn for bruker +

Styrer hvorvidt programmet vil prøve å finne identiteten til den som + kobler seg opp, dvs. hvilket domenenavn som hører til IP-adressen. Dersom + valget ikke er krysset av, vil bare IP-adressen bli registrert i loggen. I + motsatt fall vil domenenavnet bli logget dersom det er mulig å koble det + til IP-adressen. +

Det er et par ulemper forbundet med å gjennomføre denne typen umiddelbar + kobling av navn og IP-adresse. Hver oppkobbling fra en bruker vil føre + til nettverkstrafikk for å finne domenenavnet og den siden det gjøres + oppslag på vil ikke bli gitt til nettleseren før navnet er funnet. + Responstiden blir da forlenget. Det er en bedre løsning å la en + logg-analysator foreta koblingen når den går gjennom loggene. +

14. Andre funksjoner

Skru av eller på ulike funksjoner utover å bare gi ut innholdet i et + dokument. I de fleste tilfeller håndteres dette riktignok av under-mappe + spesifikasjonene i stedet. +

14.1 .shtml-innlemming +

Dersom valgt, vil denne funksjonen tillate at .shtml-dokumenter som + spesifiserer innlemming av web-tjenerens innhold gjennom spesielle + merkelapper prosesserer disse før resultatet gis til nettleseren. +

14.2 Inkluderer NOEXEC +

Åpner også for å innlemme web-tjener-innhold, men SSI-merkelappene + #exec og #include:ing CGI-programmer er ikke aktive. +

14.3 Kan kjøre CGI +

Tillat kjøring av CGI-programmer. Vanligvis bare skrudd på i reglene + for CGI-mappen. +

14.4 Mappevisning ved manglende index.html +

Når en URL avsluttes med mappenavn vil filen index.html gis til + nettleseren. Hvis denne filen ikke finnes og denne funksjonen er + skrudd på vil en utskrift av mappeinnholdet gis til nettlesesen, + dersom funksjonen er slått av vil beskjeden 404 Not found returneres + i stedet. +

14.5 Greit å følge symbolske lenker +

Dersom oppslaget er til en mappe eller fil som igjen er en + symbolsk lenke vil visning av denne være avhengig av at denne funksjonen + er slått på. +

14.6 Følg symbolske lenker om eier stemmer +

Som funksjonen over, men med den tilleggssjekk at eieren må være den samme + på begge sider av den symbolske lenken. Slik kan brukjere ha tilgang på + sine egne dokumneter, men ikke til sensitive filer. +

14.7 Formatutveksling +

Formatutveksling tillater nettleseren og Apache å utveksle informasjon + om hvilket format og språk som skal benyttes når Apache gir nettleseren + data. En måte å gjøre webtjeneren i stand til dette er å lagre ulike formater + og språk i ulike filer med ulike etternavn og krysse av for denne funksjonen. +

2. IP-adresse til domenet

Hvis det er ønskelig å la flere virtuelle domener dele en enkelt + IP-adresse, angis denne her. +

3. Maskinnavn

Navnet på maskinen Apache kjøres på. Dersom navneoppslag benyttes + (DNS eller /etc/hosts) trenger det ikke angis noe her. +

Dersom Apache ikke kjenner maskinnavnet ved oppstart eller + maskinnavnet ikke er det samme som det offisielle registrerte + navnet må maskinnavnet oppgis. +

4. Aliaser for maskinen

Oppgi eventuelle alias for maskinen. Skal ikke angis her i + hovedoppsettet, bare i virtuelle domener. +

5. Plassering av dokumenter

For eksempel: hvis plassering av dokumenter settes til + /home/httpd/html, blir oppslag på + http://ditt.nettsted.no/index.html vist siden + /home/httpd/html/index.html. Et oppslag på + http://ditt.nettsted.no/foo/gazonk.gif vil resultere + i visning av /home/httpd/html/foo/gazonk.gif. +

6. Feilmeldings-logg

Stien til loggen for feilmeldinger. Vanligvis vil dette være + logs/error_log som er angitt relativt til plassering + av dokumenter. Ofte vil mappe-loggene her være symbolske + lenker til /var/log/httpd, som betyr at stien over vil + føre til at feilmeldinger lagres i /var/log/httpd/error_log. +

Ikke glem å holde et øye med disse loggene etter at oppsettet + er endret. De fleste oppsettfeil blir flagget i denne loggen + (desverre fanger Linuxconf opp bare noen få av dem). I tillegg + vil alle feilslåtte oppslag fra nettlesere (manglende sider, + brutte lenker, manglende tilgang, osv.) legges inn i loggen. +

7. Overførings-logg

Alle oppslag på maskinen logges her, vanligvis angis denne som + logs/access_log. Hvert oppslag genererer en linje i loggen + i et format som de fleste logg-analyse-programmer forstår. +

8. Nettleser-logg

Nettleser (også kjent som nettlos - Lynx, for eksempel) + benyttet til oppslaget lagres i denne loggen. Nå vet du hvordan + statistikkene over hvem som leder nettleserkrigen genereres ... +

9. Lenke-logg

Dersom oppslaget var et resultat av at brukeren klikket på en peker + på en side på et annet nettsted blir denne adressen til denne siden + lagret i denne loggen. +

Apache web-tjener

Innledning

1. E-post adresse til systemansvarlig

2. IP-adresse til domenet

3. Maskinnavn

4. Aliaser for maskinen

5. Plassering av dokumenter

+ +

Apache sørger for at det ikke blir fler enn dette antallet + prosesskopier i dvale, og tar livet av noen om nødvendig + for å holde seg innenfor grensen. +

+ Next + Previous + Contents + + diff -rc2P -x *.o -x *.a -x *.bak -x *~ -x *.help -x *.old -x *.nap -x *.nar -x *.nas -x *.gif -x *.class linuxconf-1.16r6/help.files/no/apache/performance-2.html linuxconf-1.16r6.1/help.files/no/apache/performance-2.html *** linuxconf-1.16r6/help.files/no/apache/performance-2.html Wed Dec 31 19:00:00 1969 --- linuxconf-1.16r6.1/help.files/no/apache/performance-2.html Tue Nov 9 00:19:13 1999 *************** *** 0 **** --- 1,42 ---- + + + + + Apache web-tjener: Gjenbruk av tilknytninger + + + + + + Next + Previous + Contents +

2. Gjenbruk av tilknytninger For å redusere bruken av båndbredde i web-trafikken ble HTTP utvidet til å godta flere enn en forespørsel innen en enkelt tilknytning. Dette er blitt kalt en seiglivet forbindelse eller at den holdes i live.

+ +

2.1 Hold i live +

+ +

Dersom krysset av for vil funksjonen tillate nettlesere å + opprette slike seiglivede forbindelser som holdes i + live gjennom et sett med forespørsler. I motsatt fall vil + bare en forespørsel per tilnytning tillates. +

2.2 Hvor lenge (s) +

+ +

Antallet sekunder Apache venter på neste forespørsel i en + seiglivet forbindelse. Dersom denne overskrides tas + forbindelsen ned. +

2.3 Ant. oppslag før nedstengning +

+ +

Største antall oppslag tillatt i en enkelt forbindelse. +

+ +

3.1 Bryt forbindelsen etter +

+ Next + Previous + Contents + + diff -rc2P -x *.o -x *.a -x *.bak -x *~ -x *.help -x *.old -x *.nap -x *.nar -x *.nas -x *.gif -x *.class linuxconf-1.16r6/help.files/no/apache/performance.sgml linuxconf-1.16r6.1/help.files/no/apache/performance.sgml *** linuxconf-1.16r6/help.files/no/apache/performance.sgml Wed Dec 31 19:00:00 1969 --- linuxconf-1.16r6.1/help.files/no/apache/performance.sgml Sun Oct 17 15:26:57 1999 *************** *** 0 **** --- 1,90 ---- + +

+ Apache web-tjener + <author>Trimming av ytelsen + + <abstract> + Her kan du sette opp web-tjeneren slik at den har en god + kombinasjon av ytelse og bruk av ressurser. Vær allikevel + klar over at standardvalgene gir en god løsning, slik at + det som oftest ikke er behov for å endre "fabrikk-oppsettet". + + </abstract> + + <sect>Antall prosesser + <p> + Apache er bygget rundt en hovedprosess som tar i mot forbindelser + fra klienter og en eller flere prosesskopier som gjør det + egentlige arbeidet forbundet med å utføre oppgaven å gi den + forespurte siden. Antallet prosesskopier justerer seg selv + kontinuerlig avhengig av antallet tilknytninger til tjeneren, + men oppad begrenset til antallet gitt her. + + <sect1>Ant. prosesser ved oppstart + <p> + Apache starter opp med dette antallet datter-prosesser aktive. + + <sect1>Maks klienter per kopi + <p> + Maksimum antall prosesskopier. Hver klient-tilkobling + benytter en kopi, slik at dette tallet indirekte angir + hvor mange som kan være knyttet opp mot tjeneren til enhver + tid. Dersom dette tallet settes for lavt vil brukere kunne + stenges ute, så vær litt romslig. Mer enn noe annet er denne + begrensningen ment å være en nødbrems for en tjener som suser + avgårde ute av kontroll og truer med å ta med seg hele systemet. + + <sect1>Maks forespørsler per kopi + <p> + En prosesskopi vil begå selvmord stille og fredelig etter + å ha betjent dette antallet oppkoblinger. Ment som sikkerhet + mot minnelekkasjer (selv om ingen er funnet). + + <sect1>Minimum reservekopier + <p> + Apache passer på at det alltid er noen prosesskopier + som ligger i dvale i påvente av topper i belastningen. + Dersom disse våkner til live, blir flere startet og lagt + i dvale slik at antallet alltid er konstant. + + <sect1>Maksimum reservekopier + <p> + Apache sørger for at det ikke blir fler enn dette antallet + prosesskopier i dvale, og tar livet av noen om nødvendig + for å holde seg innenfor grensen. + + <sect>Gjenbruk av tilknytninger + + For å redusere bruken av båndbredde i web-trafikken ble + HTTP utvidet til å godta flere enn en forespørsel innen + en enkelt tilknytning. Dette er blitt kalt en <em/seiglivet + forbindelse/ eller at den <em/holdes i live/. + + <sect1>Hold i live + <p> + Dersom krysset av for vil funksjonen tillate nettlesere å + opprette slike <em/seiglivede forbindelser/ som holdes i + live gjennom et sett med forespørsler. I motsatt fall vil + bare en forespørsel per tilnytning tillates. + + <sect1>Hvor lenge (s) + <p> + Antallet sekunder Apache venter på neste forespørsel i en + seiglivet forbindelse. Dersom denne overskrides tas + forbindelsen ned. + + <sect1>Ant. oppslag før nedstengning + <p> + Største antall oppslag tillatt i en enkelt forbindelse. + + <sect>Avansert trimming + + + <sect1>Bryt forbindelsen etter + <p> + Antallet sekunder Apache venter på første oppslag etter + at en tilknytning er etablert. Hvis en bruker kobler seg + opp, men ikke gjør noen opplasg vil forbindelsen bli + brutt etter denne perioden og ressursene frigjøres. + + </article> diff -rc2P -x *.o -x *.a -x *.bak -x *~ -x *.help -x *.old -x *.nap -x *.nar -x *.nas -x *.gif -x *.class linuxconf-1.16r6/help.files/no/askrunlevel/boot-1.html linuxconf-1.16r6.1/help.files/no/askrunlevel/boot-1.html *** linuxconf-1.16r6/help.files/no/askrunlevel/boot-1.html Wed Dec 31 19:00:00 1969 --- linuxconf-1.16r6.1/help.files/no/askrunlevel/boot-1.html Tue Nov 9 00:19:22 1999 *************** *** 0 **** --- 1,28 ---- + <!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 3.2 Final//EN"> + <HTML> + <HEAD> + <META NAME="GENERATOR" CONTENT="SGML-Tools 1.0.7"> + <TITLE>Oppstartskonfigurasjon: Konfigurer LILO + + + + + + Next + Previous + Contents +

1. Konfigurer LILO

+ +

Dette viser en stor dialogboks som viser LILOs aktive + konfigurasjon. Det er høyt anbefalt at du leser hjelp + skjermen på LILO dialogboksen før du prøver disse valgene. +

LILO kontrollerer ikke bare hvordan maskinen starter opp, + men også hvordan andre OS startes på den samme maskinen. +

2. Endre forvalgt oppstartskonfigurasjon

+ +

Ulik de fleste operativsystemlastere kan LILO starte + flere forskjellige konfigurasjoner av Linux. Det er + til og med mulig å installere Linux flere ganger på samme + maskin, med hver installasjon på en egen partisjon, og + bruke en enkelt LILO konfigurasjon til å starte dem alle. +

Du kan velge hvilken konfigurasjon som er standard. +

3. Legge til en ny kjerne i LILO

+ +

Dette er en kortere dialog for å legge til en ny kjerne/ + konfigurasjon til i LILO. +

4. Legge til en kjerne du har kompilert selv i LILO.

+ +

Dette valget gir deg den samme dialogboksen som den forrige, + bortsett fra at Linuxconf + vet hvor den siste kompilerte kjernen finnes, og fyller ut + dialogboksen med passende standardverdier. +

5. Forvalgt oppstartsmodus

+ +

Linux er et fleroppgavekjørende og flerbrukersystem. Det kan + gjøre veldig mye uten at det sitter en bruker ved maskinen. Denne + skjermen definerer hvilken operativ modus linux bruker som standard + ved oppstart. +

6. Kjøringsnivåer

+ +

2. Sjekking av loggene

+ +

askrunlevel gir deg et valg i den første menyen. + Du kan velge en logg (det finnes en per oppstart) og se på den. +

3. Typer av nyttig informasjon som er tilgjengelig

+ +

Her er en liste av informasjon du kanskje vil sjekke: +

Konfigurasjon av ethernet-adapter(e)
Harddisk konfigurasjoner
Harddisk partisjoner
SCSI-enheter funnet
Type prosessor
Type seriell-porter

4. Modulær kjerne

+ +

Vær klar over at med fremskritt som en modulær kjerne og lasting + av enhetsdrivere ved behov, så er ikke informasjonen i loggen + komplett. /proc filsystemet er et nyttig komplement for å hente + mer informasjon om maskinvaren i systemet. De følgende filene + er av spesiell interesse. +

/proc/cpuinfo
/proc/interrupts
/proc/ioports

Oppstartslogger

+ +

Introduksjon

1. Formål

+ +

2. Sjekking av loggene

+ +

3. Typer av nyttig informasjon som er tilgjengelig

+ +

4. Modulær kjerne

+ +

1. Formål

+ +

Når Linux starter opp, viser Linuxconf en meny med tilgjengelige + operasjonsmodus. Systemet vil vente helt til brukeren velger et modus. + Dette er ikke alltid akseptabelt. For eksempel, hvis et strømbrudd + inntreffer, forveneter man at linux starter av seg selv og kommer + tilbake til sin opprinnelige tilstand. Siden Linux er et fleroppgave- + kjørende flerbrukeroperativsystem, kan det gjøre ganske mange + nyttige ting uten at noen sitter foran maskinen. +

2. Oppgaver

+ +

+ +

Linux kan brukes til mange forskjellige oppgaver. Det kan være en tjener + (filtjener, applikasjonstjener, databasetjener, Internettportner, etc.) + eller en arbeidsstasjon som kjører skrivebordsapplikasjoner (tekstbehandling, + regneark, grafikk, etc.). Det kan til og med tjene som X-terminal (grafikk + terminal som viser vinduer med programmer som kjører på en applikasjonstjener). +

Askrunlevel lar deg velge operativ modus ved oppstart. Vanligvis + har man en standard operasjonsmodus og et tidsavbrudd som lar datamaskinen + starte opp og sette i gang normal operasjon uten intervenering fra bruker. + Dette er spesielt nyttig for tjenere. +

2. Oppgaver

+ +

Du må velge riktig konfigurasjonsmodus fra en liste. Prinsippielt må du + velge mellom grafisk modus eller tekstmodus og nettverk eller frittstående. + Ved slutten av listen, finner du vedlikeholdsmodus. Velg denne for å + få kun et kommandoskall. Dette anbefales for det meste for å kunne avbryte + oppstartsprosessen til en ødelagt (ille miskonfigurert) maskin. +

For å gjøre vedlikehold på en tjener, bruk valget bare tekst + uten nettverk. +

3. Konfigurasjon

+ +

En av de store mulighetene med askrunlevel er muligheten til å gå + til konfiurasjonsmodus og få tilgang til alle ressursene i Linuxconf + selv før oppstartsprosessen er ferdig. Dette skulle eliminere de vanlige + stegene som er nødvendig ved oppgradering av en maskin (du starter opp + en gang, blir vitne til alle mulige meningsfylte feilmeldinger, ordner + konfigurasjonen og starter om, denne gangen med det riktige oppsettet.) +

Velkommen til askrunlevel og Linuxconf

+ +

Introduksjon

1. Formål

+ +

2. Oppgaver

Linux kan starte ved bruk av forskjellige mekanismer. Oppstart + innvolverer å leser inn og plassere i minnet en kjernefil (ofte + kalt zImage eller vmlinuz), for så å kjøre den. Mens dette + høres enkelt ut så er det alltid noen underligheter som må tas + hensyn til. Dette er grunnen til at oppstart av operativsysemer er en + slags ``sortekunst''. Ulikt mange oppstartsprogrammer som følger med + kommersielle OS, er LILO fullt ut dokumentert og en av de mest + versatile boot-loadere med god margin. +

Vi skal først prøve å beskrive hva som er involvert og så skal vi si + litt om hva du kan gjøre med alt dette. +

2. LILO prinsipper

+ +

Uten å gå for langt i dybden, la oss bare forklare hva som + ligger i å boote en PC. +

2.1 Den første innbyggeren: BIOSen +

+ +

Når en PC starter så er BIOS, som ligger i ROM, det første + programmet som tar kontroll. Etter å initialisere det meste av + maskinvaren i datamaskinen, forsøker den å kjøre et lite + program, vanligvis enten fra den første sektoren av disketten eller + den første sektoren av den første harddisken. Dette programmet kalles + Master Boot Record eller MBR på kort. +

2.2 Fra MBRen på harddisken til OSet +

+ +

MBRen på harddisken gjør, ved bruk av BIOS, en av to + ting. +

Den første muligheten (som MBRen inkludert med DOS) er at den + lokaliserer den aktive partisjonen + og laster den første sektoren av den partisjonen. Denne sektoren + inneholder et lite program som vet litt mer om de indre detaljer + til OSet som holder til på den partisjonen. Den går så videre + til å laste enten basiskomponentene til systemet, eller + ganske enkelt en mer sofistikert boot-loader som vil gjøre ferdig + jobben. +

Alternativt kan MBRen til harddisken laste informasjon direkte + fra en av partisjonene, og bruke denne til å laste OSer + på enhver partisjon. LILO kan konfigureres på denne måten; + OS/2 boot-loaderen og Partition Magic, to andre velkjente + boot-loadere, gjør det samme. +

2.3 Diskettens bootsektor +

+ +

Bootsektoren på en diskett kan sammenlignes med boot + sektoren på den aktive partisjonen. Den fortsetter normalt med å + laste OSet som er på disketten. +

2.4 Og LILO +

+ +

LILO er ganske fleksibel, og dette er hvorfor. +

Den kan installeres enten som en erstatning for MBRen + eller som bootsektoren på en partisjon, og fremdeles + starte Linux og de fleste andre OSer fra enhver partisjon + på enhver disk.
Den kan installeres på bootsektoren på disketten og + fremdeles utføre sin hovedoppgrave, å starte nesten hva + som helst på harddisken(e).
Ved siden av bootsektoren, har den ingen gjemte filer, og bruker + heller ingen spesiell partisjon. Videre kan konfigurasjons- + filene installeres på enhver partisjon, selv de som ikke er + relatert til Linux, selv i en underkatalog av en DOS + partisjon.
Den kan starte flere forskjelloge kjernekonfigurasjoner og til og + med flere forskjellige kjerner.
Den kan starte mer enn en Linux installasjon.
Den kan starte linux på enhver disk.

2.5 LILO, Linux, og verden +

+ +

Når man installierer Linux på et system med flere OS (ved siden + av Linux), bruk dette som en tommelfingerregel: Installer og + konfigurer oppstart for alle de andre OSene først, fordi de er mindre + fleksible. Det vil da være enklere å sette LILO opp til å starte de + andre OSene +

3. LILO konfigurasjonsdialogen

+ +

Hvorfor alt bråket om å ikke røre partisjonen? Vel, Linux + støtter flere tidsstempel per fil. En er "siste aksess dato". + Dette betyr at filsystemet endres (data skrives til disken) bare + ved å lese filer (som er eksakt det som skjer ved oppstart). +

Dette siste aksess tidsstempelet er ganske nyttig, men blir plagsomt + under oppstart. "Skrivebeskyttet" forteller Linux at det skal + la være å bruke denne oppførselen. +

Etter at partisjonen er sjekket, går systemet tilbake til "lese og + skrive" modus automatisk. +

Oppstartsalternativer

+ +

Noen drivere trenger noe informasjon for å initialisere seg på + en riktig måte. For eksempel, noen CDROM spillere presenterer seg + ikke skikkelig. For å gi beskjed til Linux om å se på din + (ganske ødelagte) CDROM spiller som en CDROM spiller, kan det hende + du trenger noe slikt som dette: +


+ +         hdc=cdrom
+         
+ 
+

Dette vil fortelle Linux at primær IDE-enheten på det andre + IDE-grensesnittet (som er, /dev/hdc) er en CDROM enhet. +

3.3 Linux oppsett +

+ +

Forvalgsseksjonen følges av flere identiske seksjoner + Hver definerer en Linux oppstartskonfigurasjon. + Hver oppstartskonfigurasjon gjentar alle parameterene til + forvalgsseksjonen. Du kan enkelt overstyre dem i hver + enkelt seksjon hvis du vil endre dem. +

+ +

Det finnes forskjellige grunner for hvorfor man vil gjøre dette. + Her er noen. +

Harddisken din har mer enn 1024 sylindre og rotpartisjonen + går forbi sylinder 1024. + LILO bruker BIOS + til å laste kjernefilene (blant annet). Hvis kjernefilen + ligger over denne 1024 sylinder grensen, vil ikkeLILO + kunne starte opp skikkelig. LILO vil si i fra om dette + med en gang under installasjonen.
Rotpartisjonen din er lokalisert på den tredje elle fjerde + disken og BIOSen din (igjen) er for gammel og vet ikke om + denne andre IDE-kanalen. I dette tilfellet, vil LILO advare + deg ved installasjonen at noen BIOSer ikke kan aksessere + disken. Ved oppstart vil du få en haug med feilmeldinger.

På den andre siden så installerer noen distribusjoner på riktig måte + alle filene som trengs for å starte opp i en /boot katalog, som ligger + på en separat partisjon hvis rotkatalogen i sin helhet ikke ligger + under 1024-sylinder merket. I dette tilfellet trenger du sannsynligvis + ikke å flytte LILO i det hele tatt. +

4.2 Hvordan flytte? hvor? +

+ +

På en maskin dedikert til Linux, hvor du har en stor + disk med mer enn 1024 sylindere, vil mange lage en mindre + partisjon for basis OSet og en større for data for å + forsikre at alle LILOs filer kommer under 1024 sylinder + grensen. +

Dette er ofte plagsomt siden det gjør administrasjonen mer kompleks. + Du blir sittende med to partisjoner som er delvis fylt. +

En annen løsning er å lage en veldig liten partisjon (et par MB) + ved begynnelsen av disken og reservere den for LILO + konfigurasjons- og kjernefiler. På denn måten kan du lage en enkelt + stor rotpartisjon som er enklere å administrere. +

(en kan argumentere med at å lage en enkelt stor partisjone er en + dårlig ide siden det er å legge alle eggene i samme kurv. Gitt + oppbygningen av EXT2-filsystemet som distribuerer administrasjons- + informasjon over hele partisjonen, med replikasjon, så tviler jeg på + at dette er relevant lenger). +

Så, du har en partisjon som passer beskrivelsen. Den er tilgjengelig + fra BIOS. Her er stegene som må følges. Tenk deg at denne partisjonen + er montert under lilo katalogen og du vil plassere + alle konfigurasjonsfilene i roten av denne partisjonen. +

mkdir /lilo/etc
cp /etc/lilo.conf /lilo/etc/lilo.conf
mkdir /lilo/boot
cp /boot/* /lilo/boot
cd /
tar cf - dev | (cd /lilo && tar xvf -)
cp /vmlinuz /lilo

Du kan aktivere denne flyttede konfigurasjonen slik +


+ +         /sbin/lilo -r /lilo
+         
+ 
+

Og du kan gjøre dette med Linuxconf ved å fortelle det at + /etc/lilo.conf er nå /lilo/etc/lilo.conf. + Fra nå av, ved bruk av Linuxconf, skulle dette være helt usynlig + for deg eller hvem som enn administrerer maskinen. +

5. Alternativer til LILO

+ +

Linux kan startes opp fra en vanlig diskett ved bruk av loadlin. + Alt dette er ikke relatert til LILO, men det er bra å vite om det. + Tenkt at din Linux-rotpartisjon er /dev/hdaX... +

5.1 Bruk av diskett +

+ +

For å lage en enkel oppstartsdiskett gjør som følger: +

cp zImage /dev/fd0
rdev /dev/fd0 /dev/hdaX
rdev -R /dev/fd0 1

5.2 Bruk av loadlin +

+ +

For å starte med loadlin (et DOS program), bare kopier kjernefilen + til din DOS-partisjon og skriv følgende ved DOS- + kommandolinjen: +

loadlin zimage root=/dev/hdaX ro +

LILO (LInux LOader) konfigurasjon

+ +

Introduksjon